Mitt arbeidsliv

– Vanskelig å planlegge framtiden

Jenny (25) synes hun er heldig som har fått jobb i den populære klesbutikken og hun trives godt. Hun har mange hyggelige kollegaer og har til og med fått noen gode venninner hun er mye med på fritiden. Det er bare det at hun som midlertidig ansatt ikke aner hvor lenge hun får beholde jobben og kollegaene.

Jenny har gått fra den ene midlertidige jobben til den andre. «Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor tøft det er å ikke ha fast jobb», sier Jenny. «Det er en fattig trøst at jeg ikke er alene. Flere av mine venner er i samme situasjon, det er også samboeren min.»

For et år siden flyttet Jenny sammen med kjæresten sin. De har det så fint og har begynt å planlegge framtiden sammen. De ønsker å kjøpe leilighet og etter hvert også få barn. Men da Jenny og samboeren kontaktet banken for å høre om mulighetene til å få lån, var svaret nedslående. Rådgiveren i banken slo kjapt fast at uten fast jobb, kunne det unge samboerparet se langt etter lån til sin første leilighet.

«Og tenk når den dagen kommer når jeg må fortelle sjefen min at jeg skal ha barn! Hvis jeg ikke har fast jobb, vil jeg da få forlenget kontrakt?» sukker hun. «Jeg synes uansett ikke at jeg og samboeren min har noe stabilt å tilby et lite barn. Ikke får vi lån til leilighet og jeg vet ikke om vi har penger til mat og husleie neste måned. Jeg håper jo på fast jobb til begge, men jeg vet hvor liten sjanse det er for det. Jeg er realistisk,» sier Jenny tankefullt.

Alle jobber kan bli midlertidige

Etter dagens regler er det forbudt med midlertidige stillinger, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Det betyr at det er lov å ansette midlertidig hvis bedriften har et midlertidig behov – for eksempel sesongarbeid, ekstrahjelper før jul eller medarbeidere til et tidsavgrenset prosjekt.

I tillegg er det selvsagt lov å ansette vikarer for medarbeidere som er syke eller i permisjon. Disse reglene sikrer altså virksomhetene stor fleksibilitet, samtidig som fast ansettelse er hovedregelen i arbeidslivet.

Reglene omgås allerede i dag

Dessverre opplever vi allerede i dag at reglene ofte omgås. Folk ansettes på prosjekt selv om prosjektet ikke er tidsavgrenset, eller de går i vikariater uten at det er klart hvem de vikarierer for. I praksis er det de tillitsvalgte som må passe på virksomhetene. Det er en tøff kamp. Med regjeringens forslag blir det enda tøffere.

Vanskeligere å kontrollere

Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil 12 måneder, selv om behovet for arbeidskraft ikke er tidsbegrenset. Det vil bety at alle jobber i prinsippet kan bli midlertidige.

For de tillitsvalgte vil det bli uhyre vanskelig å påse at reglene følges. I virksomheter der de ansatte ikke er fagorganisert, vil det bli bortimot umulig. Selvsagt vil ikke flertallet av arbeidsgiverne misbruke regelverket. Men de som gjør det, vil få et stort konkurransefortrinn framfor de som er lovlydige.

Større utrygghet – privat og på jobb

Som midlertidig ansatt står du svakere overfor arbeidsgiveren din, og det er vanskeligere å kreve sin rett. Det skaper utrygghet. Men også privat blir utryggheten større. Muligheten for å få lån i banken blir dårligere, og som midlertidig blir du fort prisgitt leiemarkedet. Som midlertidig ansatt er det også vanskeligere å planlegge framover. Når du ikke vet om du har en inntekt noen måneder fram i tid, er det vanskelig å planlegge ferier eller å vite om du kan betale mat og regninger i framtiden.

Dårligere pensjonsopptjening

Hvor mye du tjener opp i pensjon er ikke bare basert på lønnsnivået ditt. Det finnes også terskler for å komme inn i tjenestepensjonsordninger, både med hensyn til stillingsbrøk og krav til fast ansettelse. Dersom man går fra den ene midlertidige jobben til den andre, vil man altså ikke klare å komme inn i tjenestepensjonsordningen, og man risikerer å ende opp som minstepensjonist.

Likestilling i revers

Regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig vil ramme kvinner spesielt hardt, og svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Allerede i dag er det langt flere kvinner enn menn som har midlertidig stilling. I aldersgruppen 25-39 år er det faktisk dobbelt så mange kvinner som menn som jobber midlertidig.

Det er også sannsynlig at diskrimineringen av gravide i arbeidsmarkedet vil øke som følge av regjeringens forslag. Dette er det enkeltområdet som likestillings- og diskrimineringsombudet får flest henvendelser om. Som midlertidig ansatt er det vanskelig å dokumentere ulovlig diskriminering, dersom du ikke får fast stilling når den midlertidige stillingen utløper.

Fordi flere kvinner enn menn arbeider i midlertidige stillinger, går de i større grad glipp av pensjonsopptjening og kompetanseutvikling betalt av arbeidsgiver. De vil også ha større problemer med å få boliglån, og kan dermed ikke bygge opp boligkapital på samme måte som menn. Kort sagt: Kvinners stilling blir mer usikker, og de taper økonomisk.

Mer om midlertidige ansettelser

Det blir ikke flere spillere på banen

Det finnes ingen forskning som tyder på at ungdom eller andre grupper som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet vil få det enklere med økt adgang til midlertidige ansettelser. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) slo i 2013 fast at det ikke finnes grunnlag for å si at flere midlertidige stillinger gir flere jobber totalt. Det gir bare flere midlertidige, og færre faste, jobber.

Arbeidsminister Robert Eriksson bruker gjerne bilder fra fotballen, og sier det er viktig for alle å få prøve seg på banen. Men alle som har litt peiling på fotball, vet at et lag uansett bare har 11 spillere på banen om gangen. Hvis én spiller skal inn, må en annen byttes ut. Hvem som skal ut, har vi ikke fått svar på.

I Sverige, der den forrige regjeringen åpnet for midlertidige stillinger, jobber to av tre unge jenter uten fast ansettelse. Blant guttene er det nesten halvparten. Likevel har Sverige svært høy ungdomsarbeidsledighet. Midlertidige ansettelser ga ikke ungdom en sjanse på arbeidsmarkedet – tvert imot.

Det blir ikke lettere å få «vist seg fram»

Allerede i dag kan virksomhetene ansette ungdom og andre med seks måneders prøvetid. Hvis de ikke er egnet til jobben kan arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet. Det gir arbeidsgiver trygghet for å unngå feilansettelser. Men hvis arbeidstakeren gjør jobben sin godt, blir han eller hun automatisk fast ansatt etter seks måneder.

Det regjeringen har foreslått, er at arbeidstakeren skal kunne sparkes ut etter tolv måneder selv om vedkommende har vært pliktoppfyllende og gjort et godt arbeid. Det er helt unødvendig, og skaper utrygghet for arbeidstakeren.

Det er heller ikke behov for å endre reglene fordi enkelte arbeidsgivere vil «teste ut» markedet. Hvis en bedrift må innskrenke fordi det ikke finnes markedsgrunnlag for å opprettholde driften, har de i dag full adgang til å si opp overflødige ansatte.

Lett å omgå begrensningene i loven

Regjeringen har foreslått at man bare skal kunne være ansatt midlertidig i inntil 12 måneder. Den foreslår også at det ikke skal være lov å ansette en ny midlertidig i den samme stillingen, og at maksimalt 15 prosent av arbeidsstokken skal kunne være ansatt midlertidig etter de nye reglene.

Men disse 15 prosentene kommer på toppen av de som er vikarer, prosjektansatte og innleide fra andre virksomheter. Samlet kan det bety at en stor del av de som jobber i en virksomhet kan gå på ulike typer midlertidige stillinger.

Forbudet mot å reansette midlertidige i samme stilling, vil også være lett å omgå. Arbeidsgivere som ønsker det kan vente en periode før de reansetter, eller de kan omdefinere stillingsbetegnelse og innhold akkurat så mye at de skjuler reansettelsen. Den midlertidig ansatte som ble sparket ut vil ikke ha noen muligheter til å kontrollere om det skjer – vedkommende er jo allerede ute av virksomheten. Uansett er det lite trolig at en midlertidig ansatt vil bruke to-tre år av sitt liv, og to-tre hundre tusen kroner i advokatutgifter, for å kreve tilbake en jobb han eller hun ikke er ønsket i.

Midlertidighet går ut over helse og sikkerhet

Det er dokumentert at midlertidige ansatte har dårligere helse enn andre ansatte. Usikkerheten som følger med en midlertidig stilling får konkrete følger. Men mange midlertidige på en arbeidsplass skaper også problemer både for det psykiske og det fysiske arbeidsmiljøet.

Utrygghet rundt arbeidssituasjonen skaper stress for den enkelte, og det river ned mulighetene for et godt arbeidsfellesskap og sosialt miljø på arbeidsplassen. Når mange er midlertidig ansatt blir det også vanskeligere å opprettholde gode sikkerhetsrutiner. Sikkerhetsarbeid krever ansatte som kjenner systemene, og som er i stand til å oppdage om rutinene brytes.

Det krever også ansatte som tør å si fra. Som fast ansatt har du en bedre beskyttelse når du varsler om at sikkerhetsrutinene brytes. Eller om mobbing på jobben. Eller om at arbeidstidsbestemmelsene ikke følges.

Formelt har du den samme beskyttelsen som midlertidig ansatt. Men hvordan skal du kunne bevise at grunnen til at du ikke fikk fast jobb var at du stod opp mot sjefen? Eller at du varslet om kritikkverdige forhold?

Midlertidighet går ut over konkurranseevnen

Alle kåringer og all forskning viser at Norge er et av de beste landene å drive business i. Det skyldes at vi har en kompetent og fleksibel arbeidsstokk, god infrastruktur og forutsigbare rammevilkår. Fravær av korrupsjon, en sterk offentlig sektor og et forutsigbart skatteregime er også viktig. Holden III-utvalget, der myndighetene deltok sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, peker også på at det organiserte arbeidslivet er en viktig faktor. Mange av disse suksessfaktorene svekkes med regjeringens forslag.

Når en større del av arbeidsstokken blir midlertidig ansatt, investerer både arbeidsgiver og arbeidstakeren selv mindre i den ansattes kompetanse. I bransjer som preges av mye midlertidighet og innleie, som byggenæringen, ser vi allerede at produktiviteten og lønnsomheten går ned.

Med økt bruk av midlertidige ansettelser får man også større problemer med det som kalles innelåsningsmekanismer. Det betyr at de ansatte kanskje velger å bli værende i den gamle jobben, selv om både de selv og bedriftene hadde hatt godt av at de flyttet på seg. Det er en konsekvens av usikkerhet i jobbmarkedet som rammer økonomien som helhet.

Det lønner seg å være organisert!

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet. Motstandskraften vår ligger i det organiserte arbeidslivet. Meld deg inn i en fagforening!