Mitt arbeidsliv

– Katastrofalt hvis jeg gjør feil

Fredrik (32) er sykepleier og småbarnspappa til en liten krabat på to år. Det er ikke alltid like greit å kombinere familieliv med vakter på sykehuset, men han og samboeren får kabalen til å gå opp. Etter at den nye loven kom, har Fredrik fått lengre skift og jobber lengre perioder uten hviledager. Fredrik var i utgangspunktet positiv til de nye ordningene, og mente det var lurt å lage en avtale med ledelsen om langturnuser. Fordelen, tenkte Fredrik, var at han kunne få mer fri i andre perioder. Fri til å fikse på huset, fri til å levere guttungen sent og hente tidlig. Fri til langhelger på hytta.

Etter å ha jobbet langturnuser i ett år er ikke Fredrik så sikker lenger. «Jeg blir veldig sliten av å jobbe så mye i perioder. Selv om jeg får lengre friperioder, rekker jeg ikke å hente meg inn,» sier Fredrik. Dermed blir det så som så med husbygging og hytteturer. Eldre kollegaer har allerede kastet inn håndkleet, og bedt om å få gå ned i mindre stillingsbrøker for å holde tritt.

Det som bekymrer Fredrik aller mest, er frykten for at han skal gjøre feil på jobb. Feilbehandling av pasientene kan få alvorlige følger, for eksempel hvis han gir feil medisindose eller bytter om medisinene til to pasienter. Det går bra på starten av vakta, men når han har løpt i gangene i ti timer i strekk er det lett å bli litt surrete. Og når du er sliten i kroppen, er det fort gjort å skade deg selv eller pasienten med gale løft. Heldigvis har det ikke skjedd noen uhell ennå. «Men jeg tenker på det hele tiden. At jeg kan skade pasientene, eller…» Det som er enda verre tør han ikke engang tenke på. «Pasientene er helt avhengige av meg og kollegaene mine. Vi er der for å passe på dem. Da kan vi ikke slurve, men det er ikke lett når vi er utslitte alle sammen,» sier han.

Mer makt til sjefen – mindre til deg

Hvor mye du skal arbeide, og når, er fastlagt i arbeidsmiljøloven og i tariffavtalen, dersom dere har slik avtale på din arbeidsplass. Det er likevel adgang til å avtale andre ordninger enn lovens grunnbestemmelser. Små avvik fra loven kan avtales mellom deg og sjefen. Større avvik må avtales med de tillitsvalgte på arbeidsplassen, mens de mest ekstreme arbeidstidsordningene – det som ofte kalles langturnus eller nordsjøturnus – må avtales av tariffpartene sentralt.

Arbeidsdagene kan bli lengre

I dag kan arbeidsgiver inngå individuell avtale med deg som arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av arbeidstid på inntil ni timer per dag. Det vil regjeringen øke til 10 timer. Ved lokal avtale med de tillitsvalgte skal man kunne avtale arbeidsdager på inntil 12,5 timer, mot 10 timer i dag. Det kan bety lengre arbeidsdager for deg som arbeidstaker, og et økt press på de tillitsvalgte for å godkjenne arbeidsdager på mer enn et halvt døgn.

Det skjer til tross for at det er dokumentert at risikoen for å gjøre feil øker med 50 prosent ved arbeidsdager på 8 timer, og at risikoen dobles etter 12 timer.

Du kan pålegges mer overtid

I dag kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe inntil 10 timer overtid per uke, og 25 timer per måned. Regjeringen har foreslått å øke grensen for pålagt overtid til 12 timer per uke og 30 timer per måned. Det gir mer makt til arbeidsgiver og mindre makt til deg som arbeidstaker. I tillegg økes grensen for lokalt avtalt overtid fra 15 til 20 timer i uka og fra 40 til 50 timer per måned.

Selv om dette forutsetter enighet lokalt, vil presset på de tillitsvalgte for å si ja til slike avtaler øke. Hvis flertallet av kollegaene dine ønsker en slik ordning kan du også bli bundet av avtalen, selv om omfattende bruk av overtid ikke passer for deg.

De totale rammene endres ikke

Regjeringens forslag innebærer at de totale rammene for arbeidstid og overtid i løpet av et år ikke økes. Det betyr at økt arbeidstid eller mer pålagt overtid én periode, skal kompenseres med mindre arbeidsbelastning en annen periode. Det løser likevel ikke problemet med at økt arbeidstid i enkeltperioder går ut over helse og sikkerhet både for deg som ansatt og for brukere, kunder eller publikum.

Du kan få mindre overtidsbetalt

Når grensene for normalarbeidsdagen utvides, forskyves også tidspunktet der du har krav på overtidsbetaling. Det betyr at du må jobbe flere timer til vanlig lønn, uten overtidsbetalt. Det er penger spart for sjefen, og penger tapt for deg.

Likestilling i revers

En av de viktigste likestillingsutfordringene vi står overfor, er at mange kvinner jobber ufrivillig deltid, mens menn oftere arbeider overtid. Når presset for å jobbe lengre vakter og mer overtid øker, er det sannsynlig at mange familier vil løse tidsklemma ved at mor går ned i stilling mens far jobber mer. Det henger blant annet sammen med at menn tjener mer enn kvinner, og at familiene vil tape hvis mannen er den som jobber deltid.

For kvinner betyr det ikke bare lavere lønn, men også lavere pensjonsopptjening. Flere kvinner vil ende opp som minstepensjonister. Kvinnenes økonomiske selvstendighet vil også bli svekket. Derfor bør det være et mål at flest mulig – kvinner og menn – får muligheten til å stå i full stilling hvis de ønsker det. Regjeringens forslag bringer oss motsatt vei: Tilbake til gårsdagens arbeidsmarked.

Arbeidstid på helsa løs

Hvor lange vakter du arbeider, og om du jobber skift/turnus eller nattarbeid, har betydning for helse og sikkerhet. Studier utført av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at arbeidstid over åtte timer øker risikoen for uhell og ulykker med 50 prosent, mens arbeidstid ut over 12 timer fordobler faren for å gjøre feil.

STAMI har også samlet mye dokumentasjon om helseeffektene ved lange vakter, nattarbeid og skift/turnus. De har blant annet dokumentert at søvnforstyrrelser er en vanlig konsekvens av endret døgnrytme, og påvist klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. De har også påvist negative effekter med tanke på hjerte- og karsykdommer, kreft og fertilitet.

Undergraver et inkluderende arbeidsliv

Regjeringens forslag innebærer at søndagsarbeid kan bli vanligere, og at flere kan få lange arbeidsøkter og arbeidsuker opp mot 79 timer. Dette vil øke presset på den enkelte arbeidstaker. Det kan bety færre, ikke flere, i arbeid. Det er stikk i strid med arbeidslinjen og målene om et inkluderende arbeidsliv.

Selv regjeringen innrømmer i høringsbrevet til ny arbeidsmiljølov at det å innføre lengre arbeidsdager er å leke med ilden. Der heter det blant annet: «Det er solid vitenskapelig støtte for at man med en betydelig praktisering av de økte adganger de forslåtte endringene i AML åpner for, vil måtte påregne en risikoøkning».

Det lønner seg å være organisert!

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet. Motstandskraften vår ligger i det organiserte arbeidslivet. Meld deg inn i en fagforening!