Iram

28. mai 2017

Når sjefen bare kan bestemme at jeg skal jobbe overtid, mister jeg friheten min.

Iram, 38 år, saksbehandler

Er det sånn vi vil ha det?

– Jeg vil jo ikke gå glipp av barnas oppvekst

Forrige onsdag skjedde det igjen. Eldstegutten til Iram (38) skulle spille fotballkamp. Ikke noen viktig kamp, selvsagt. Ikke for andre enn gutta på laget. Og for Iram og de andre foreldrene som heier fra sidelinja. Men for dem var det ganske viktig. «Alle mammaer og pappaer skjønner jo det. Hvor vondt det gjør å ringe hjem og si at man ikke kan være med likevel. På fotballkamp eller danseøvelse eller svømmekurs,» sier Iram.

Som saksbehandler i kommunen har Iram vært vant til fleksibel arbeidstid. Men nye lovendringer har gjort at arbeidsgiveren kan pålegge henne å jobbe mer overtid enn før, og det merkes. At overtiden kan avspaseres en annen dag er en fattig trøst når guttungen springer rundt på banen uten mamma på sidelinja. «Jeg føler at jeg går glipp av de aller viktigste øyeblikkene med barna mine. Og når sjefen bare kan bestemme at jeg skal jobbe overtid, mister jeg friheten min,» sier Iram.

Hjemmekabalen blir selvsagt ikke enklere av at Irams mann også tidvis må jobbe mye overtid. Løsningen, sier Iram, kan bli at hun går ned til 80 prosent stilling. «Jeg går ned i lønn, og kommer til å tape masse pensjonsopptjening på det. Men jeg vil jo ikke gå glipp av barnas oppvekst heller!»

Mer makt til sjefen – mindre til deg

Hvor mye du skal arbeide, og når, er fastlagt i arbeidsmiljøloven og i tariffavtalen, dersom dere har slik avtale på din arbeidsplass. Det er likevel adgang til å avtale andre ordninger enn lovens grunnbestemmelser. Små avvik fra loven kan avtales mellom deg og sjefen. Større avvik må avtales med de tillitsvalgte på arbeidsplassen, mens de mest ekstreme arbeidstidsordningene – det som ofte kalles langturnus eller nordsjøturnus – må avtales av tariffpartene sentralt.

Du kan pålegges mer overtid

I dag kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe inntil 10 timer overtid per uke, og 25 timer per måned. Regjeringen har foreslått å øke grensen for pålagt overtid til 12 timer per uke og 30 timer per måned. Det gir mer makt til arbeidsgiver og mindre makt til deg som arbeidstaker. I tillegg økes grensen for lokalt avtalt overtid fra 15 til 20 timer i uka og fra 40 til 50 timer per måned.

Selv om dette forutsetter enighet lokalt, vil presset på de tillitsvalgte for å si ja til slike avtaler øke.

Arbeidsdagene kan bli lengre

I dag kan arbeidsgiver inngå individuell avtale med deg som arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av arbeidstid på inntil ni timer per dag. Det vil regjeringen øke til 10 timer. Ved lokal avtale med de tillitsvalgte skal man kunne avtale arbeidsdager på inntil 12,5 timer, mot 10 timer i dag. Det kan bety lengre arbeidsdager for deg som arbeidstaker, og et økt press på de tillitsvalgte for å godkjenne arbeidsdager på mer enn et halvt døgn.

Det skjer til tross for at det er dokumentert at risikoen for å gjøre feil øker med 50 prosent ved arbeidsdager på 10 timer, og at risikoen dobles etter 12 timer.

De totale rammene endres ikke

Regjeringens forslag innebærer at de totale rammene for arbeidstid og overtid i løpet av et år ikke økes. Det betyr at økt arbeidstid eller mer pålagt overtid én periode, skal kompenseres med mindre arbeidsbelastning en annen periode. Det løser likevel ikke problemet med at økt arbeidstid i enkeltperioder går ut over helse og sikkerhet både for deg som ansatt og for brukere, kunder eller publikum.

Du kan få mindre overtidsbetalt

Når grensene for normalarbeidsdagen utvides, forskyves også tidspunktet der du har krav på overtidsbetaling. Det betyr at du må jobbe flere timer til vanlig lønn, uten overtidsbetalt. Det er penger spart for sjefen, og penger tapt for deg.

Likestilling i revers

En av de viktigste likestillingsutfordringene vi står overfor, er at mange kvinner jobber ufrivillig deltid, mens menn oftere arbeider overtid. Når presset for å jobbe lengre vakter og mer overtid øker, er det sannsynlig at mange familier vil løse tidsklemma ved at mor går ned i stilling mens far jobber mer. Det henger blant annet sammen med at menn tjener mer enn kvinner, og at familiene vil tape hvis mannen er den som jobber deltid.

For kvinner betyr det ikke bare lavere lønn, men også lavere pensjonsopptjening. Flere kvinner vil ende opp som minstepensjonister. Kvinnenes økonomiske selvstendighet vil også bli svekket. Derfor bør det være et mål at flest mulig – kvinner og menn – får muligheten til å stå i full stilling hvis de ønsker det. Regjeringens forslag bringer oss motsatt vei: Tilbake til gårsdagens arbeidsmarked.

Arbeidstid på helsa løs

Hvor lange vakter du arbeider, og om du jobber skift/turnus eller nattarbeid, har betydning for helse og sikkerhet. Studier utført av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at arbeidstid over åtte timer øker risikoen for uhell og ulykker med 50 prosent, mens arbeidstid ut over 12 timer fordobler faren for å gjøre feil.

STAMI har også samlet mye dokumentasjon om helseeffektene ved lange vakter, nattarbeid og skift/turnus. De har blant annet dokumentert at søvnforstyrrelser er en vanlig konsekvens av endret døgnrytme, og påvist klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. De har også påvist negative effekter med tanke på hjerte- og karsykdommer, kreft og fertilitet.

Undergraver et inkluderende arbeidsliv

Regjeringens forslag innebærer at søndagsarbeid kan bli vanligere, og at flere kan få lange arbeidsøkter og arbeidsuker opp mot 79 timer. Dette vil øke presset på den enkelte arbeidstaker. Det kan bety færre, ikke flere, i arbeid. Det er stikk i strid med arbeidslinjen og målene om et inkluderende arbeidsliv.

Selv regjeringen innrømmer i høringsbrevet til ny arbeidsmiljølov at det å innføre lengre arbeidsdager er å leke med ilden. Der heter det blant annet: «Det er solid vitenskapelig støtte for at man med en betydelig praktisering av de økte adganger de forslåtte endringene i AML åpner for, vil måtte påregne en risikoøkning».

Det lønner seg å være organisert!

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet. Motstandskraften vår ligger i det organiserte arbeidslivet. Meld deg inn i en fagforening!