Først i 1977 fikk Norge en egen arbeidsmiljølov. Gjennom nesten hundre år hadde Stortinget vedtatt ulike vernelover for bestemte arbeidsgrupper, og etter hvert var det blitt til et stort lappeteppe. Arbeidsmiljøloven var dermed et stort framskritt i arbeidet for å sikre at norske arbeidsplasser skulle ivareta de ansattes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Det betyr at det er vernet av de ansattes helse og sikkerhet som står i fokus – ikke andre hensyn. I utformingen av loven har Stortinget selvsagt veid vernehensynene mot andre interesser, men lovens formål er det gode arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljøloven har hele tiden vært i endring
I de 38 årene som har gått siden arbeidsmiljøloven ble vedtatt har den vært endret en rekke ganger. Noen bestemmelser har gått ut på dato, mens andre kanskje ikke ivaretok de ansattes vernebehov godt nok. Slik har man sikret at loven hele tiden har vært i takt med tiden. For ti år siden vedtok stortingsflertallet å ersatte arbeidsmiljøloven med en «arbeidslivslov». Den skulle balansere hensynet til arbeidsgivere og arbeidstakere mot hverandre, og vernehensynet kom i bakgrunnen. Etter stortingsvalget i 2005 opphevet det nye flertallet arbeidslivsloven, og gjeninnførte den gamle arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven er kunnskapsbasert
Arbeidsmiljøloven bygger på den beste kunnskapen vi har om hva som gir et godt arbeidsmiljø. Både i Norge og internasjonalt gjøres det mye forskning på hvilke arbeidsbelastninger en arbeidstaker kan utsettes for uten at det går på bekostning av langsiktig helse eller sikkerhet på arbeidsplassen. For eksempel er det veldokumentert at det å ha en løs tilknytning til arbeidslivet gjennom midlertidig ansettelse i seg selv bidrar til dårlig helse. Det er også dokumentert at lange arbeidsdager øker faren for å gjøre feil, noe som kan påføre arbeidstakeren, kunder og klienter eller arbeidskollegaer skade. Arbeidstakerorganisasjonene har kritisert regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for ikke å være kunnskapsbasert. Det skyldes at man ikke har lånt øre til de klare advarslene som har kommet fra de viktigste faginstansene på arbeidsmiljøområdet, som Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Trepartssamarbeidet er viktig for arbeidsmiljøloven
Arbeidslivet forandrer seg hele tiden, og arbeidsmiljøloven må også løpende oppdateres. LO, Unio og YS – som representerer omlag 1,5 millioner arbeidstakere – har gitt klar beskjed om at vi gjerne diskuterer endringer i loven med myndighetene, der det måtte være behov for det. I Norge har vi lange tradisjoner for et sterkt trepartssamarbeid mellom myndighetene og organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Dessverre har regjeringen denne gangen valgt å fremme endringene uten å ta noen av organisasjonene med på råd.