Mitt arbeidsliv

– Tryggheten er helt borte

I snart 40 år har Jan-Helge (55) jobbet på det samme verftet. Det har vært noen ups and downs i takt med tykkelsen på ordreboka. «Det er sånt man blir vant til i denne bransjen. Vi styres av kronekurs og internasjonale konjunkturer. Men vi hadde en trygghet i bunnen. Og vi hadde et godt arbeidsfellesskap. Arbeidsstokken var ganske stabil. Det gir en trygghet bare det,» sier Jan-Helge.

De siste årene har tryggheten forsvunnet helt, mener 55-åringen. Innstramminger i permitteringsregelverket, økt bruk av midlertidige ansettelser og flere innleide arbeidere er grunnen. I dårlige tider har bedriften sagt opp ansatte heller enn å gå til permitteringer. Når ordretilgangen har økt, har de leid inn arbeidstakere langt borte fra, eller hyret inn lokal ungdom på midlertidige ettårskontrakter.

Med voksne barn som nettopp har flyttet hjemmefra er det hyttelivet med kona som gjelder for Jan-Helge. Han er ikke lite stolt over «palasset» han selv har bygd en liten kjøretur fra verftsbygda. Håpet er å kunne jobbe fram til pensjonsalder – «eller så lenge helsa holder», som han sier med et flir. Men bak fliret skjuler det seg en bekymring: «Vi gamlegutta venter bare på at det er vi som må gå. Så kan vi jo prøve å få tilbake vår egen jobb gjennom et eller annet bemanningsbyrå.»

Midlertidig ansatte erstatter faste

Fram til i dag har hovedregelen vært at alle stillinger i norsk arbeidsliv skal være faste. Unntaket er de tilfellene der arbeidets art gjør det nødvendig, for eksempel ved sesongarbeid eller tidsavgrenset prosjektarbeid. Det er også selvsagt lov å ansette vikar for medarbeidere som er syke eller i permisjon.

Dessverre opplever vi allerede i dag at reglene ofte omgås. Folk ansettes på prosjekt selv om prosjektet ikke er tidsavgrenset, eller de går i vikariater uten at det er klart hvem de vikarierer for. Det er de tillitsvalgte som må  passe på virksomhetene. Det er en tøff kamp. Med regjeringens forslag blir det enda tøffere.

Mye ulovlig innleie

De siste årene har det blitt vanligere med innleie av arbeidskraft i mange virksomheter. Det betyr at medarbeiderne er ansatt i ett foretak, men leies ut til andre foretak når det er behov for det. Mange av de innleide går på såkalte null-kontrakter. Det vil si at de formelt er fast ansatt i utleieforetaket, men uten fast arbeidstid. Når de leies ut til et annet foretak hyres de inn på timesbasis. Det er uklart om denne praksisen er lovlig. Fagbevegelsen har bedt regjeringens syn  på dette, men venter fortsatt på svar.

For halvannet år siden fikk de tillitsvalgte på norske arbeidsplasser retten til å gå til sak mot arbeidsgiver hvis de mener det foregår ulovlig innleie – såkalt kollektiv søksmålsrett. Denne retten har regjeringen foreslått å fjerne. Dermed mister de tillitsvalgte et viktig verktøy i kampen mot ulovlige tilstander i arbeidslivet.

Alle jobber kan bli midlertidige

Regjeringen har også foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil 12 måneder, selv om behovet for arbeidskraft ikke er tidsbegrenset. Det vil bety at alle jobber i prinsippet kan bli midlertidige. Forslaget er langt mer omfattende enn det regjeringspartiene gikk til valg på. Det største regjeringspartiet, Høyre, skrev for eksempel i sitt valgprogram at det bare skulle åpnes for midlertidige stillinger ved midlertidig behov.

Regjeringen har foreslått noen begrensninger i adgangen til midlertidige ansettelser. I praksis vil det være lett for arbeidsgiver å omgå disse begrensningene. Det er også ganske utenkelig at en arbeidstaker vil bruke to-tre år av sitt liv, og flere hundre tusen kroner i advokatutgifter, for å kreve tilbake en jobb han eller hun ikke er ønsket i.

Regjeringen foreslår at 15 prosent kan ansettes midlertidig uten begrunnelse, i tillegg til de som kan ansettes midlertidig under dagens regelverk (vikar, sesong, tiltak og opplæring). 15 prosentgrensen skal derimot ikke gjelde små virksomheter. Regjeringen sier også at arbeidstakere normalt ikek skal ha krav på fast ansettelse selv om 15 prosentgrensen brytes.

Mindre trygghet for arbeidstakerne

De nye reglene om midlertidige ansettelser og fjerningen av kollektiv søksmålsrett er bare de to siste endringene som gjør at faste jobber erstattes av midlertidige på mange arbeidsplasser. I sitt første statsbudsjett endret regjeringen også permitteringsreglene, slik at arbeidsgiverne må ta en større del av kostnadene ved permitteringer.

Dermed velger mange arbeidsgivere å heller gå til oppsigelser når ordretilgangen er svak. Når ordretilgangen øker igjen vil det være lett å ta i bruk innleie og midlertidige ansettelser heller enn faste ansettelser for virksomhetene. Det gir mindre trygghet for arbeidstakerne.

Større utrygghet – også privat

Som midlertidig ansatt står du svakere overfor arbeidsgiveren din, og det er vanskeligere å kreve sin rett. Det skaper utrygghet. Men også privat blir utryggheten større. Muligheten for å få lån i banken blir dårligere, og som midlertidig blir du fort prisgitt leiemarkedet. Som midlertidig ansatt er det også vanskeligere å planlegge framover. Når du ikke vet om du har en inntekt noen måneder fram i tid, er det vanskelig å planlegge ferier eller å vite om du kan betale mat og regninger i framtiden.

Dårligere pensjonsopptjening

Hvor mye du tjener opp i pensjon er ikke bare basert på lønnsnivået ditt. Det finnes også terskler for å komme inn i tjenestepensjonsordninger, både med hensyn til stillingsbrøk og krav til fast ansettelse. Dersom man går fra den ene midlertidige jobben til den andre, vil man altså ikke klare å komme inn i tjenestepensjonsordningen, og man risikerer å ende opp som minstepensjonist.

Likestilling i revers

Regjeringens forslag om å øke adgangen til å ansette midlertidig vil ramme kvinner spesielt hardt, og svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Allerede i dag er det langt flere kvinner enn menn som har midlertidig stilling. I aldersgruppen 25-39 år er det faktisk dobbelt så mange kvinner som menn med denne tilknytningen til arbeidslivet.

Det er også sannsynlig at diskrimineringen av gravide i arbeidsmarkedet vil øke som følge av regjeringens forslag. Dette er det enkeltområdet som likestillings- og diskrimineringsombudet får flest henvendelser om. Som midlertidig ansatt er det vanskelig å dokumentere ulovlig diskriminering, dersom en ikke får fast stilling når den midlertidige stillingen utløper.

Fordi flere kvinner enn menn arbeider i midlertidige stillinger, går de i større grad glipp av pensjonsopptjening og kompetanseutvikling betalt av arbeidsgiver. De vil også ha større problemer med å få boliglån, og kan dermed ikke bygge opp boligkapital på samme måte som menn. Kort sagt: Kvinners stilling blir mer usikker, og de taper økonomisk.

Mer om midlertidige ansettelser

Det blir ikke flere spillere på banen

Det finnes ingen forskning som tyder på at ungdom eller andre grupper som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet vil få det enklere med økt adgang til midlertidige ansettelser. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) slo i 2013 fast at det ikke finnes grunnlag for å si at flere midlertidige stillinger gir flere jobber totalt. Det gir bare flere midlertidige, og færre faste, jobber.

Arbeidsminister Robert Eriksson bruker gjerne bilder fra fotballen, og sier det er viktig for alle å få prøve seg på banen. Men alle som har litt peiling på fotball, vet at et lag uansett bare har 11 spillere på banen om gangen. Hvis én spiller skal inn, må en annen byttes ut. Hvem som skal ut, har vi ikke fått svar på.

I Sverige, der den forrige regjeringen åpnet for midlertidige stillinger, jobber to av tre unge jenter uten fast ansettelse. Blant guttene er det nesten halvparten. Likevel har Sverige svært høy ungdomsarbeidsledighet. Midlertidige ansettelser ga ikke ungdom en sjanse på arbeidsmarkedet – tvert imot.

Det blir ikke lettere å få «vist seg fram»

Allerede i dag kan virksomhetene ansette ungdom og andre med seks måneders prøvetid. Hvis de ikke er egnet til jobben kan arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet. Det gir arbeidsgiver trygghet for å unngå feilansettelser. Men hvis arbeidstakeren gjør jobben sin godt, blir han eller hun automatisk fast ansatt etter seks måneder.

Det regjeringen har foreslått, er at arbeidstakeren skal kunne sparkes ut etter tolv måneder selv om vedkommende har vært pliktoppfyllende og gjort et godt arbeid. Det er helt unødvendig, og skaper utrygghet for arbeidstakeren.

Det er heller ikke behov for å endre reglene fordi enkelte arbeidsgivere vil «teste ut» markedet. Hvis en bedrift må innskrenke fordi det ikke finnes markedsgrunnlag for å opprettholde driften, har de i dag full adgang til å si opp overflødige ansatte.

Lett å omgå begrensningene i loven

Regjeringen har foreslått at man bare skal kunne være ansatt midlertidig i inntil 12 måneder. Den foreslår også at det ikke skal være lov å ansette en ny midlertidig i den samme stillingen, og at maksimalt 15 prosent av arbeidsstokken skal kunne være ansatt midlertidig etter de nye reglene.

Men disse 15 prosentene kommer på toppen av de som er vikarer, prosjektansatte og innleide fra andre virksomheter. Samlet kan det bety at en stor del av de som jobber i en virksomhet kan gå på ulike typer midlertidige stillinger.

Forbudet mot å reansette midlertidige i samme stilling, vil også være lett å omgå. Arbeidsgivere som ønsker det kan vente en periode før de reansetter, eller de kan omdefinere stillingsbetegnelse og innhold akkurat så mye at de skjuler reansettelsen. Den midlertidig ansatte som ble sparket ut vil ikke ha noen muligheter til å kontrollere om det skjer – vedkommende er jo allerede ute av virksomheten. Uansett er det lite trolig at en midlertidig ansatt vil bruke to-tre år av sitt liv, og to-tre hundre tusen kroner i advokatutgifter, for å kreve tilbake en jobb han eller hun ikke er ønsket i.

Midlertidighet går ut over helse og sikkerhet

Det er dokumentert at midlertidige ansatte har dårligere helse enn andre ansatte. Usikkerheten som følger med en midlertidig stilling får konkrete følger. Men mange midlertidige på en arbeidsplass skaper også problemer både for det psykiske og det fysiske arbeidsmiljøet.

Utrygghet rundt arbeidssituasjonen skaper stress for den enkelte, og det river ned mulighetene for et godt arbeidsfellesskap og sosialt miljø på arbeidsplassen. Når mange er midlertidig ansatt blir det også vanskeligere å opprettholde gode sikkerhetsrutiner. Sikkerhetsarbeid krever ansatte som kjenner systemene, og som er i stand til å oppdage om rutinene brytes.

Det krever også ansatte som tør å si fra. Som fast ansatt har du en bedre beskyttelse når du varsler om at sikkerhetsrutinene brytes. Eller om mobbing på jobben. Eller om at arbeidstidsbestemmelsene ikke følges.

Formelt har du den samme beskyttelsen som midlertidig ansatt. Men hvordan skal du kunne bevise at grunnen til at du ikke fikk fast jobb var at du stod opp mot sjefen? Eller at du varslet om kritikkverdige forhold?

Midlertidighet går ut over konkurranseevnen

Alle kåringer og all forskning viser at Norge er et av de beste landene å drive business i. Det skyldes at vi har en kompetent og fleksibel arbeidsstokk, god infrastruktur og forutsigbare rammevilkår. Fravær av korrupsjon, en sterk offentlig sektor og et forutsigbart skatteregime er også viktig. Holden III-utvalget, der myndighetene deltok sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, peker også på at det organiserte arbeidslivet er en viktig faktor. Mange av disse suksessfaktorene svekkes med regjeringens forslag.

Når en større del av arbeidsstokken blir midlertidig ansatt, investerer både arbeidsgiver og arbeidstakeren selv mindre i den ansattes kompetanse. I bransjer som preges av mye midlertidighet og innleie, som byggenæringen, ser vi allerede at produktiviteten og lønnsomheten går ned.

Med økt bruk av midlertidige ansettelser får man også større problemer med det som kalles innelåsningsmekanismer. Det betyr at de ansatte kanskje velger å bli værende i den gamle jobben, selv om både de selv og bedriftene hadde hatt godt av at de flyttet på seg. Det er en konsekvens av usikkerhet i jobbmarkedet som rammer økonomien som helhet.

Det lønner seg å være organisert!

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet. Motstandskraften vår ligger i det organiserte arbeidslivet. Meld deg inn i en fagforening!