Mitt arbeidsliv

– Søndag var den beste dagen

Da Emma (6) var mindre, var søndagen hellig for henne og mamma. Ikke sånn at de gikk i kirken hver søndag. Men på den måten at på søndag var det gjerne de to. Emma og mamma. Siden pappaen til Emma jobber skiftarbeid, og dermed også ofte på søndag, fikk Emma og mamma en egen rytme. Der lørdagene var kaotiske med ukeshandling, barnebursdager og lekeland, var søndagene ofte rolige og late. Da kunne Emma krype opp i mammas seng, de spiste lange frokoster sammen og etterpå satt Emma ved kjøkkenbordet og perlet eller tegnet, mens mamma puslet med sitt. De trengte ikke å gjøre det samme. Det var nok at de var på samme sted. «Du og jeg, vi er så flinke til å være alene sammen,» pleide mamma å si. Det synes Emma passet godt.

Men ting forandret seg. Pappaen til Emma jobber fortsatt skiftarbeid, og er ofte borte på søndagene. Men etter at forbudet mot søndagsarbeid forsvant har også mammaen til Emma måttet jobbe i helgene. Emma beklager seg til mamma, og skjønner ikke hvorfor hun må jobbe. Mamma har diskutert med kollegaene, men alle skjønner at så lenge konkurrentene holder søndagsåpent, må de det også. Hvis ikke står jobben i fare.

Når både mamma og pappa jobber skift oppstår det lett krøll i hvem som skal være hjemme med Emma. Av og til går det ikke opp i det hele tatt, og besteforeldre eller foreldrene til Emmas bestevenninne må trå til – hvis ikke de også jobber søndag. Det synes Emma er hyggelig nok. Men det er ikke det samme. Det er ikke mamma.

Søndagsarbeid blir vanligere

I dag er det forbudt med søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Regjeringen har foreslått å snu på formuleringen, slik at det skal være tillatt med søndagsarbeid når arbeidets art gjør det nødvendig. Det kan høres ut som en bitteliten endring, men det betyr at enhver tvil om lovligheten av søndagsarbeid vil gå i arbeidsgiverens favør.

Regjeringen har også foreslått at man skal kunne jobbe fem søn- og helligdager på rad. I dag er regelen to. Den tredje må man ha fri. Samlet betyr dette et økt press for å jobbe søndager. I yrker der søndagsarbeid ikke har vært vanlig kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. I yrker der man allerede jobber søndager kan de ansatte bli presset til å jobbe flere søndager på rad. Det betyr mindre fritid på de dagene da de fleste andre har fri.

Å ha fri når andre har fri

For mange nordmenn er ikke søndagen mer hellig enn andre dager – i religiøs forstand. Men det som er viktig for de fleste av oss, er at vi har fri på noenlunde samme tidspunkter som familie, venner og andre vi omgås. Det gjør det mulig å ha et liv utenom jobben. Å ha fri når alle andre er på jobb har mindre verdi for de fleste av oss enn å ha fri når alle andre har fri. Derfor er det viktig å holde lørdags- og søndagsarbeid på et lavest mulig nivå.

En del søndagsarbeid kommer man ikke utenom. I deler av industrien går de ansatte døgnkontinuerlige skift, fordi det kan ta dager og uker å stenge ned maskinene. I pleie- og omsorgssektoren må det selvsagt være folk på jobb døgnet rundt, alle dager i uka – ja, til og med på julaften og 17. mai. Det samme gjelder for politiet som skal ivareta samfunnets trygghet og sikkerhet. I disse sektorene er det likevel viktig å dempe presset for å jobbe søndagsarbeid, og å dempe konsekvensene av det.

Søndagsarbeid presser seg fram

I veldig mange yrker er det mindre nødvendig at de ansatte gir av sin søn- og helligdagstid for at virksomheten skal holde åpent. Det som ofte er et problem – og som vi for eksempel kjenner fra dagligvaresektoren – er at virksomhetene blir tvunget til å holde åpent når konkurrentene gjør det. Ingen av dem tar sjansen på å stenge, selv om de kanskje taper penger på å holde åpent, i frykt for å miste kunder.

Økt søndagsarbeid får dessuten konsekvenser for andre bransjer. Når flere jobber søndag øker kollektivtransportbehovet. Da må flere ut og kjøre buss og trikk. Søndagsåpne butikker skal gjerne ha ferskt brød. Dermed må bakerne opp natt til søndag for å bake, og brødkjørerne må på veien for å få bakevarene fram. Hvor lang tid går det før søndagsåpne barnehager blir vanlig?

Mer om søndagsarbeid

Bedriftene og kundene kan bli taperne

Det er ikke bare fagbevegelsen, men også de arbeidsgiverorganisasjonene som organiserer varehandelen, som har gått ut mot økt adgang til søndagsarbeid. Varehandelen er ikke direkte berørt av endringene som nå er foreslått, fordi denne sektoren er omfattet av helligdagsloven. Regjeringen har imidlertid varslet at de vil foreslå endringer i denne loven i 2015, og dermed kan slusene åpnes for søndagsåpne butikker. Det som bekymrer varehandelen, er at fortjenesten i handelsnæringen kan gå ned når åpningstidene utvides.

Det er jo ikke sånn at du og jeg kjøper mer brød og melk i uka, bare fordi vi også kan handle på søndag. Butikkenes inntekter forblir de samme, men antallet timer de må holde åpent og lønne sine ansatte øker. Da må de enten velte kostnadene over på kunden – deg – eller de må redusere utbyttet. Mange store matvarekjeder lever nok godt med det, men småbutikker kan lett få trøbbel. Småbutikkene sliter dessuten ofte med at de ikke klarer å holde åpent sju dager i uka uten å drive rovdrift på de ansatte. Da kan de selvsagt bare holde stengt. Men med det risikerer de at kundene går andre steder. Hvis kjøpesentrene begynner med søndagsåpent vil de også som regel pålegge alle butikkene i senteret å holde åpent.

Det lønner seg å være organisert!

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet. Motstandskraften vår ligger i det organiserte arbeidslivet. Meld deg inn i en fagforening!